Det var ganske kjølig den dagen, og køen foran meg var lang. Litt utålmodig trippet jeg der helt bakerst, mens jeg iakttok menneskene foran meg. De var ganske mange, og de hadde fine, faste rumper der de stod med ryggen til. En etter en kom de frem til Herren, og en etter en valgte de fra listen, fikk en lapp og fløy videre.

Omsider var det min tur. Herren tittet bort på meg, la hodet litt på skakke, røsket bort en godværssky fra det bustete håret mitt og sa med mild, vennlig stemme. «lille venn, hvor har du gjort av glorien din nå da?» jeg rødmet litt, og pirket med skoen borti noen tordenkuler. «Tja…. Vet ikke helt… mulig jeg glemte den på nachspielet i går…»

«Skal vi se… det er ikke så mange igjen nå…. Hva skal vi finne på til deg? Hva er du egentlig god til? Hva brenner du for, jenta mi?» Jeg fortsatte å pirke med foten, sparket en orkan ned over Florida og satte på meg mitt mest grublende fjes. Egentlig stod det ganske stille inne i det pene lille hodet mitt, men jeg tenkte det var best å late som om det var sirkulasjon og at jeg var et grublende vesen. «tja… jeg er ganske god på midtukefyll. Og å være opp lenge.» Da sier vi det, det er din superkraft, Uten Glorie. Heretter skal du være dronningen av «være opp lenge» og «midtukefyll» Aldri fyllesyke på deg, du skal være oppe lenge, danse hele natten og våkne frisk og opplagt dagen derpå. Hva sier du til det? Er ikke det en grei deal?» Jeg grublet litt på ekte. Jeg hadde jo sett at det var blitt delt ut både røntgensyn, gummikropp og usynlighet tidligere i køen, men jeg var jo også sørgelig klar over at det var min egen feil at jeg hadde forsovet meg på nachspielet hos Gabriel og kommet alt for seint. Hodet mitt var jo litt tungt nå etter alle engledråpene i går. Trøtt var jeg også. Tankene mine vandret tilbake til nattens fest, til de deilige kroppene til Gabriel og de andre englene. Fy flate for en orgie det ble! Jeg hadde så vidt greid å vikle meg ut av Gabriels vinger for å rekke frem før det stengte i dag. «Kan jeg ikke også få vifte litt med ørene?» Herren så på meg, tenkte seg om, skrev ned i boken og nikket bekreftene. Jeg hadde fått mine superkrefter og var klar til å møte verden.

Herren slo ut med de gode, sterke armene sine og ga meg den største, beste klemmen det går an å få. Han trykket meg inntil det sterke, trygge brystet sitt, sniffet litt på håret mitt og sa med viskende, litt grøtete stemme «så godt du lukter, jenta mi….» mens hånden strøk nedover ryggen min … og videre nedover…

Advertisements