Stikkord

, , , , , , , , , , , , ,

På med drakta. Av igjen...

På med drakta. Av igjen...


Endelig er russetiden her igjen. Elsker denne tiden, våren blir liksom ikke helt den samme uten at jeg tar frem dressen og blåser liv i gamle kunster. Det begynner jo å bli noen år siden jeg var russ første gang, men for å være helt ærlig så tror jeg dette med å være russ er noe jeg nok aldri kommer til å pakke bort og legge på hyllen. Mange av vennene mine har gitt seg, de mener det ikke er forenelig med familieliv og barneoppdrett. Men det er jo liksom blitt litt en del av den jeg er. Vennene mine bruker russenavnet mitt ennå, og kollegaer vet at jeg er litt ekstra bakfull og ukonsentrert når sevja stiger og drakten kommer på. Jeg pleier å legge tredagersene mine til mai, slik at jeg kan få vært russ uten å bruke for mye ferie, for det gis jo ikke fri fra jobb i forbindelse med russefeiring. Nå vil jeg påstå at russetiden betyr noe mer for meg, det er en feiring av året som har gått, hva jeg har oppnådd på jobb og privat, en slags feiring av de målene jeg har nådd. Når den røde drakten kommer på føler jeg meg spirituell og høytidelig, som en svane i blomst. Russetiden er vårens vakreste eventyr. Da er jeg meg selv – naken, og krabbende, med en sjarmerende duft av oppkast og gammel morro. Fremover kommer jeg til å blogge om hvordan det føles å være russ i år igjen og hva jeg foretar meg av spek, sprell og rofl-tofl. Følg med!!

Advertisements