Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , ,

Man kan ikke leve med dem, og man kan ikke leve uten dem. Jeg har prøvd flere ganger. Jeg forelsker meg veldig ofte og går alltid inn i forhold med utgangspunkt i at han er Han, den Rette, han som er som skapt for meg. Jeg finner alltid ut at jeg har tatt feil.

Psykologen min mener jeg har en vrangforestilling om hvordan kjærligheten skal være, jeg mener han tar feil. Menn gjør som regel det, tar feil altså. Jeg vil bli elsket, få fine gaver, få omsorg, bli tatt hånd om. Hvis han kommer hjem med noe jeg ikke liker eller noe billig drit så blir jeg sur og kaster han på dør. Hvorfor skal jeg være fornøyd med “second best”? Gi meg diamanter, champagne og Christian Louboutin, så kanskje jeg blir fornøyd. Har ikke opplevd det før, så helt sikker kan jeg ikke være. Men jeg tror oddsene for evig kjærlighet ville økt betraktelig. Psykologen min prøver å overbevise meg om at evig kjærlighet skapes gjennom gjensidig respekt, tillit, åpenhet, gode samtaler, godt samarbeid, små berøringer i hverdagen, at man ser hverandre og tar seg tid til å være kjærester. Han sier jeg fremstår som overfladisk og at de beste gavene ikke kan kjøpes for penger.

Hva tror dere? Er det jeg som har urealistiske forventninger til hva livet skal gi meg, eller bør jeg bytte psykolog?

Advertisements