Stikkord

, , , , , , , , ,

Våknet brått halv sju og gispet etter luft. Jeg var tørr som en ørken i munnen og måtte tisse. Hodet føltes tung som en vannmelon da jeg endelig klarte å løfte det fra puta. Nakken verket, hadde snudd meg utallige ganger i natt etter bedre stilling. Puta var for hard og for myk. Da jeg stablet begge beina på gulvet ble jeg slått av et voldsomt nyseangrep. Husker ikke hvor mange ganger, men det burde telle som mange orgasmer. Jeg lukket vinduet for å stenge ondskapen ute og gikk på badet og tisset mørkt. Frokost: piller og nesespray,  en kopp sterk kaffe, to rugbrødskiver med ost (som jeg såvidt klarer å svelge) og to halvlitere med vann. Neida, jeg var ikke på byen i går, jeg går hjemme og tusler. Bruker en stol til å sette kaffekoppen på, skulle hatt et settebord. Et kaffebord. Fant et på finn her om dagen og sendte mail, har ikke fått svar så burde ha ringt. Burde ha gått de tunge skrittene bort og løftet røret og ringt. Jeg sitter i bestefarstolen og ser ut på det strålende været, men jeg ser ikke noe. Ser bare de møkkete vinduene og gremmes. De er heldige de som går på utekafe, pusler i hagen eller tar seg en joggetur, eller er på jobb. Det er noe som er galt, det er for varmt til å fyre i mars, det er altfor mye ved i boden til det. Etter å ha stirret på vinduet en stund ser jeg på klokka, det er for tidlig for lunsj. Kikker bort på laptopen og tenker på regninger som burde vært betalt, invitasjoner som burde vært sendt og påsken burde vært planlagt. Et hav av tid… Klokken slår elleve og jeg spiser to brødskiver til med ost, en kopp kaffe og to halvlitere med vann. Hodet føles igjen som vannmelon og jeg sover en time på sofaen. Våkner igjen og begynner å planlegge middag. Lager en liten handleliste og tusler med solbriller på bort på butikken. Vet aldri når han kommer hjem, om han skal trene eller ikke. Jeg kutter opp alt og setter det klart i kjøleskapet. Setter på en klesvask, bretter litt klær og setter meg i stolen. Kikker bort på laptopen igjen. Blar igjennom avisa i stedet, leser ikke, bare ser på bildene. Er lei av politikk og miljø og kjendiser. Lysebakken er forræder den ene uka og rakrygget, ubestikkelig leder neste uke. Eneste artikkel som fikk meg til å lese tre linjer var om Lina Ben Mhenni. Hun har noe å blogge om, i motsetning til alle oss andre. Hun ofrer hverdagslivet og livet for å blogge om det andre ikke tør blogge om.

Tiden går utrolig sakte når man ser på klokka. Jeg ser på klokka og puster. Jeg er varm og kald. At det går an å sitte så lenge uten å tenke. Tiden flyr, sier de. Tidsklemme. Jeg har glemt hva det er. Jeg har et hav av tid. Skulle ha brettet sammen tøyet. Men det haster ikke. Henter en ny kopp kaffe og spiser en bit kokesjokolade. Et hav av tid og jeg bruker tiden til å puste… Det er deilig stille.

«Hvilken helg var det igjen?», øynene begynner å renne, skjermen går i oppløsning og jeg tørker med chilli på fingrene. «Åh..!, nå gjorde jeg det igjen, at jeg aldri lærer». «Du får se i kalenderen, har du ikke alt der?», «Jo…Men det er da det er Norwegian wood», «Men det er jo så dårlig program i år, vi har snakket om dette før». «Hva het dama til Roger igjen?». «Maria» svarer han lettere irritert og reiser seg etter pledde og drar det over bena. Nå går alt i surr for meg, kjønner det blir feil uansett, men jeg må spørre. «Skulle vi ikke invitere noen på middag? Hvem var det igjen?» Å invitere til middag og til fest på to forskjellige helger ble for mye for meg… «At det går an å være så forbanna surrete!!!!» Han river seg i håret og ønsket seg et annet kvinnemenneske. Jeg får tårer i øynene (igjen) og sier sårt «Om du er så oppgitt og frustert over det, så tenk hvor ille jeg har det med meg selv da!!!» Jeg tar meg sammen og skriver en mail til venneparet og inviterer på middag, legger bort latopen og fokuserer øynene mot tven. Invitere til festen får jeg gjøre en annen dag. Fem minutter senere tar jeg fram laptopen igjen. Jeg kom på at jeg hadde invitert til feil helg…

Ser på klokka, søren, den er bare åtte. En time til jeg kan begynne å forberede aftenstellet. Et teit tv program til, så kommer dagens høydepunkt: dusje. Jeg elsker å dusje. Tanntråd, tannpuss og munnskyld. Endelig legge seg på puta. Nytt putetrekk hver kveld. Deilig frisk luft kommer inn gjennom vinduet, jeg kan puste, godnatt.

Jeg burde ha skrevet om legers sykemeldingspraksis, matoppskrifter, cupcakes, pastellmuffins, påskestrikk, møbeldesign, kiting, sentralbanksjefens styringsrentestrategi eller allergisesongen som kom overraskende på mange i år. Men jeg orker ikke tenke lenger enn til dørstokken… atchsjoo!!

Advertisements