Stikkord

, , , , , ,

Min vedstabel er liten, skjev, full av hulrom. Så det er det jeg er. Jeg legger ved på kryss og tvers, to eller tre i hver høyde, litt ettersom hva som passer. Jeg syns kubber med bark er finest. Hvit bjørkebark er det fineste. Kontrasten mellom det hvite og det svarte gir en deilig grafisk effekt mot det kjedelige bruke som veden ellers. Jeg bygger ikke et eifeltårn eller en skyskraper.

Stabelen jeg bygger blir ikke perfekt. Jeg bruker lang tid og mange forsøk på å få den til å virke så tilfeldig som mulig. Jeg bruker halve dagen på å lage en rotete stabel, deretter ser jeg den blir mindre og mindre for hver kubbe jeg hiver i ovnen. Jeg sitter på en stol foran peisen, strikker julekuler og ser hver kubbe blir omfavnet av flammene og sakte brent opp og det fyller meg med en kjærlighet og varme. Jeg elsker ved og flammer og varmen de gir. Jeg funderer på hvem som blir min neste date og hvordan hans stabel hadde sett ut. Jeg skal nok la han prøve. Om den hadde blitt en skyskraper, en potent stolpe, en flaggstang, en feilfri tettpakket perfekt stabel! Åh!!!  …eller systematisk rotete som min… en haug med ved.

Advertisements